Trygve på tur

Mitt foerste doegn i Delhi ga meg flere inntrykk og opplevelser enn jeg noen gang kunne forestilt meg.

Loerdag 17.03.2007

Jeg landet paa Gandhi flyplass klokka ett om natta. Hotellet hadde ordnet med skyss, og jeg ble moett av tre 18aaringer i en liten kassebil. Bilen svinger ut paa motorveien og mitt foerste moete med India blir en femfelts motorvei (uten felt) fyllt til randen av fargerike lastebiler med all mulig slags juggel klistret paa. Vaar bil skyter fart inn i mengden av lastebiler, og sammen med ett par skutere og noen rickshaws manoevrer vi oss mellom lastebilene som gjetehunder gjennom en saueflokk (du maa forestille deg veldig store sauer malt i absurde farger for at dette bildet skal funke). Paa baksiden av hver lastebil staar det malt med sirlig haandskrift “horn please” og “keep distance”. Det foerste blir slavisk fulgt, det andre lurer jeg paa om staar der som en slags intern lastebilsjaafoerspoek. Uansett, vi kjoerer slalom millimeter fra lastebiler og skutere mens hornet gaar i ett sett.

Her jeg sitter naa, paa internettkafe i Agra hoerer jeg ogsaa horn i ett sett. De bruker sine unike og egendefinerte tutelyder for aa signalisere forbikjoeringer, frustrasjon, at de kjoerer paa feil side av veien, at de skal rygge, og av og til tror jeg de bare gjoer det for aa vise seg fram. Det skjoenner jeg foroevrig godt, for det er nok vanskelig aa skille seg ut i mengden av glitrende kjoertoey – pimp my ride, gaa aa legg deg!.. lissom!

 Saa, jeg kommer uansett fram til hotellet mitt til slutt. I en shabby bakgate med noen kyr og et par mennesker sovende paa gata, blir jeg geleidet inn til en kafe med noen billjardbord og en 7-8 mennesker. En vennlig inder tilbyr meg chai te, og sier at rommet mitt ikke er helt klart, men “any time, any time”. Jeg setter meg og sipper ultrasoet chai, og kommer i prat med en ung italiensk sivilingenioer som er lei av roer og vil laere seg yoga for aa aapne eget studio naar han kommer tilbake til Italia. Han har heller ikke rom, og vi beveger oss etterhvert opp paa taket hvor en sovende og utrolig stille by aapenbarer seg for oss.

Ett par timer senere blir rommet ledig. Ikke saerlig innbydende for en troett nordmann, men jeg legger meg i soveposen oppaa de skitne lakenene og proever aa sovne. Etter et par timer gir jeg opp og staar opp klokka seks.

Etter en kopp chai vaager jeg meg ut paa gata, og merker fort at det rolige inntrykket jeg fikk i gaar kveld, nok var litt missvisende. Den trange bakgata var i virkeligheten Paharganjs (Delhis vaerste turistfelle) hovedgate. Riktig nok var den fortsatt trang, men den var travel. Kyr, hunder, tiggere, turister, skutere, rickshaws og selgere i hopetall virret rundt i gata.

Paharganj tidlig, tidlig om morgenen

Jeg gikk ett stykke vekk fra det vaerste staaket og satte meg paa en fortausresturant med bare indere. Mens jeg satt aa spiste det jeg klarte aa bestille, satte en ung fyr seg ved siden av meg. Han var veldig hyggelig. Naar han sa at han som student hadde fri i dag, og godt kunne bruke dagen paa aaa gratis vise meg rundt i byen, begynnte jeg aa lure paa om han ikke var for hyggelig. Men man skal jo ikke doemme folk paa hva de sier, som de sier, saa etter han spanderte frokost tok vi en rickshaw sammen.

Han viste meg paa kartet hvor det offisielle turistbyraaet var, og viste meg hvor det stod i Lonley Planet at man ikke kunne stole paa noen andre. Deretter kjoerte han meg en helt annen plass. I et shabby kontor i en av Paharganjs bakgater satt en feit gammel mann og tok i mot meg. Han sa at hvis jeg haapte paa aa faa reist noe i India maatte jeg kjoepe alle billettene mine naa, for det var 60 dagers koe. Jeg takket hoefflig nei, og sa at siden jeg ikke visste hvor jeg skulle, kunne jeg like godt gaa. Min venn, studenten, viste meg saa et sted hvor jeg kunne kjoepe et spesielt klesplagg som gjorde at alle som ville lure turister ungikk meg, men jeg takket hoeflig nei. Etter hvert ringte studenten sin kone, som var blitt syk, saa han maatte stikke. Han beklaget at han ikke fikk vise meg Delhi, og det gjorde jeg og. For det hadde jo vaert hyggelig.

Naa er det gaatt omtrent seks timer av mitt foerste doegn i Delhi..

Jeg gaar tilbake til hotellet og finner ut at rommet faktisk har vifte, at lakenene ikke er saa veldig skitne (bare litt fettete), at doen virker bare man heller vann i den framfor aa skylle opp, og at de smaa dyrene er ganske harmloese. Etter en times soevn i soveposen min beveger jeg meg opp hovedgata mot togstasjonen. Paa veien moeter jeg ca. 20 unge menn som gjerne vil vaere min venn og hjelpe meg aa kjoepe togbilletter. Etterhvert skjoenner jeg at det er haaploest aa snakke med alle sammen, men det tok litt tid.
Naa tar jeg en autorickshaw (merkelig trehjuling) til Old Delhi og Red Fort. Et gammelt fort bygd av en eller annen Mogul. Her vrimler det av turister, baade indiske og utenlandske, men det er helt fritt for selgere og lurendreiere. Derimot ser visst jeg umotstaaelig morsom ut for inderne her, som ikke ser noe i veien for aa bryte ut i en aldri sa liten latterkrampe, hoeflig spoerre om de kan faa ta bilde av meg, eller fnise litt og rope “ulgindannabindligangang! Hhahahaha sjnipattoladnih!” som betyr noe saant som: “Se paa den tullingen der da! Hhahahaha!Tror du det er greit om jeg gaar bort aa tar paa’n? Kom saa gaar vi aa tar paa’n!”. Ganske spesielt, men hyggelig i grunn.

 

Mennesker som ville ha et minne fra Red Fort og den rare roedhaarete kjempen
Etter fortet gikk jeg den korte veien til Indias stoerste moske, hvor jeg ufrivillig fikk en raadyr guide, maatte gi autografen min til en rekke unger og snakke med flere hygglige mennesker som stort sett kunne si “Hello” og “Nice to meet you”.

 Moskeen
Naa skulle jeg proeve meg paa aa gaa hjemover, gjennom gamle Delhis gater. Gatene var fylt av gamle bygninger med smaa salgsboder som solgte alt fra levende hoener og kudritt, til TV’er. Kyr, hunder, geiter og barn pisser og driter i gata, rett ved slakteriet (ingen av salgsbodene har noen form for doerer.) Og de som ikke ler, ser forskrekket paa meg, og noen stirrer kun paa de Kenyanske sandalene mine. Sko er visst den viktigste faktoren for sosial status her (har jeg hoert) og folk kunne ikke bestemme seg for om sandalene mine var dyre eller ikke. Noen spurte til og med rett ut.
Etter en stund tok jeg en autorickshaw tilbake til togstasjonen, og gikk i retning hotellet. Etter aa ha gaatt en liten time var jeg tilbake ved moskeen. De trange gatene med fire vesen per. kvadratmeter maa ha satt min ellers saa perfekte retningsans ut av spill;)
Hele veien jeg gaar, igjennom hinuistiske og muslimske stroek, ser jeg bare to vestlige turister, og de staar aa ser trist paa et par nyfoedte gatevalper som ikke ser ut til aa ha det saa bra. De ser ut til aa ville hjelpe valpene. Rett ved siden av dem ligger ett kroeplet barn og tigger.

Naa begynner jeg aa labbe tilbake mot togstasjonen. Etter en liten halvtime spoer en gjeng med sykkel-rickshaw mennesker om jeg vil ha hjelp. Jeg takket ja, og spurte om veien til togstasjonen. Alle tilboed seg aa kjoere meg, og begynnte aa krangle om meg. Jeg satte meg inn i en autorickshaw aa ba han kjoere meg, men en sykkelfyr (han som spurte om jeg trengte hjelp) dro meg inntil han, saa meg i hvitoeyet og sa truende: “This man is a cheating man! Are you a cheating man sir? You ride with me!” Jeg ble kollektivt plassert i hans sykkel, og naar han begynnte aa sykle merket jeg at vi var rett ved togstasjonen. Lettet satte jeg meg til ro, foer herr overivrige sykkelmann krasjet kraftig i en parkert bil. Vi ble kastet framover i en aldri saa liten haug, og det viser seg at dekket er boeyd. Min venn sier:”No, problem, just wait” og begynner aa slaa paa hjulet med nevene. Jeg sier jeg helst vil gaa, og gir han fem ganger det turen var verdt. Han nekter aa la meg gaa, og holder meg igjen med begge hender. Jeg proever aa dra meg loes, men i loepet av ett sekund har fjorten biler stoppet, og alle roper at sjaafoeren maa slippe meg. Han lyver og sier jeg har betalt han for lite, sier vi har syklet i to timer, jeg gir han femti rupi til, og han slipper.

Naar det er sagt saa maa jeg si at Delhi virker som en veldig trygg by, og jeg foelte meg ikke redd ett sekund. Dessuten er de fleste mennene kjempe smaa.
Jeg begynnte aa gaa mot hotellet, og gikk forbi det to ganger foer jeg endelig fant fram. Jeg kjoepte meg saape og dopapir, freshet meg opp og sovnet. Vaaknet etter en time, spiste middag og kom i prat med en britisk tidligere student og hasjdealer, naa hadde han brukt en maaned med Ashram bevegelsen og blitt spirituell. Vi snakket i fire timer, og klokka ett la jeg meg. Da hadde jeg vaert 24 timer i Delhi.

Paharganj litt utpaa kvelden. Du kan skimte en elefant i bakgrunnen.

Tags: Travel, Tag Index

This entry was posted on Wednesday, March 21st, 2007 at 3:28 pm and is filed under Travel. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Both comments and pings are currently closed.