Trygve på tur

Verdens nest laveste punkt ligger i Turpan. Det synes kinesere er kjempespennende

 

29. mai – 1. juni

Urumqi er en svaer by. Som alle andre kinesiske byer har den en del parker, deriblant den obligatoriske “folkets park”. Den har dritmange skyskrapere, og minst like mange er under bygging. Den har brede gater, haugevis med billjardbord, basketballkurver, jenter med paraplyer og solfaktor 30 for aa vaere saa bleke som mulig, groenne plener og monumentale bygg, og nok mennesker til aa befolke hele Norge. En standard kinesisk by.

Tiggere er faa, husene er godt velikeholdt, og gatebarn ikke-eksisterende. Her kan veiarbeiderne dra opp mobiltelefonen mens de tar seg en is i skyggen. Og baade veiarbeidere og taxisjaafoerer er gjerne kvinner. Med andre ord er mye forskjellig fra Pakistan.

Om fattigdommen bare er godt skjult, eller om den faktisk er lav vet jeg ikke, for god informasjon er umulig aa faa tak i takket vaere kommunistpartiets propaganda departement. Rent bortsett fra det er det lite som minner man paa at man er i en “kommunistisk” stat. Det meste er forandret i Kina. I Tashkurgan var alle gateskiltene sponset av et forsikringsselskap, og det bugner det av private foretak. Om det saa er bodselgere, private sjukehus, eller bordeller, saa er privat virksomhet over alt. En spennende miks av oekonomisk frihet og ytringskontroll gjoer at Kina er vanskelig aa faa grep paa.

Men, litt soer for Urumqi i en av verdens store oerkener, finner vi i alle fall Turpan, verdens nest laveste punkt, og en oase i oerkenen. Dit dro jeg med en turistbuss, fylt av kinesiske turister.

Foerste stopp paa turen var hjemstedet til en Kinesisk country sanger, naa om gjort til et slags vest-kinesisk disneyland, hvar man kan se levesettet til de rare muslimene og kjoepe forskjellige tradisjonelle varer. Mens kineserne sprang rundt aa kjoepte forskjellig satt jeg og pratet med denne fyren.

Stakkaren var bundet fast i sola for at vi skulle faa se paa’n.

Etter det dro vi til en botanisk hage rundt 90 meter under havnivaa. Der var det mange sjeldne planter og mer tradisjonelt levesett. Her blir en kineser tatt bilde av ved siden av en spennende vest-kinesisk tradisjonell kvinne (mot et lite gebyr selvfoelgelig):

Saa gikk turen til en suvenirbutikk. Der kunne man kjoepe dette Jadeskipet, om du skulle ha 1,8 millioner kroner paa deg.

 

Saa spiste vi lunsj. Foer vi kjoerte til turens hoeydepunkt, saa og si.. Rundt 80 meter under havnivaa, omgitt av oerken, var en landsby som levde av aa dyrke druer. Hmm? Jadda, stemmer det. Ca. 10 meter under bakken gikk det ett nettverk av kanaler med smeltevann fra himalaya, de hadde gaatt under fjellene rundt og gikk nesten opp til overflaten paa sin ferd ned mot grunnvannet. I flere aarhundrer har folk i Turpan borret seg ned til disse bekkene og hentet vann til sine druer. (Visst nok for aa lage rosiner.. Man er da muslim..).
Etterpaa dro vi til et sted med masse rosiner, hvor vi fikk et danseshow og mulighet for aa kjoepe rosiner til 100 kroner kiloen.

Deretter dro vi til en forlatt by i oerkenen ved de “brennende fjellene”. Denne byen var ogsaa forvandlet til en turistfelle, men litt spennende var den med noen kjempegamle Buddhastatuer, og like gamle buddistiske skrifter – som en munk kjempet seg gjennom oerkenen og helt til India for aa hente for masse hundre aar siden.

Byen:

 

Munken (statue av ham, han er doed naa):

Buddhastatue:

Og som alltid ville noen ta et bilde ved siden av han hoeye, rare, orange mannen.

Etter oerkenbyen dro vi til noe som min sidemann forklarte var et museum (guiden snakket skjaerende kinesisk i en megafon). Dette var en turistfelle uten like. Foerst fikk vi et foredrag om lotusblomstens geniale egenskaper. Saa fikk vi proevesmake lotussaft foer vi ble geleidet inn til en svaer butikk. Men ikke bare solgte de lotusprodukter, neida, de hadde en egen doktor som satt der og sa hva som var galt med hver enkelt. Slik kunne man vite hvilken medisin man skulle kjoepe. Det virket som om det feilet noe med alle (jeg ville ikke la doktoren klaa paa meg), men heldigvis kunne alle lett kureres med et lotusprodukt. Og kineserne kjoepte som gale.

Med tomme lommeboeker og fulle minnebrikker ble vi turister kjoert tilbake til Urumqi.

Tags: Travel, Tag Index

This entry was posted on Monday, June 25th, 2007 at 5:47 am and is filed under Travel. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Both comments and pings are currently closed.