Trygve på tur

Joess, lenge siden jeg skrev sist naa. Her kommer en (litt lang, men informativ) oppsummering, og forskjellige bilder. Om du vil ha kortversjonen, trykk paa “kart over reisa” til hoeyre her.

Egentlig skulle dette kommet opp i gaar, men mens jeg satt her paa internettkafeen i Hunza kom en lokal og satte seg ved siden av meg, vi snakket og tida floey. Han kunne fortelle at naar internettkafeen aapnet for 2 aar siden, pleide han (da 17 aar) aa komme hit for aa se paa porno med kameratene sine. Det var slik han for foerste gang ble kjent med konseptet vagina.. Aerlig fyr, det skal han ha.
Men ja..

Skal vi see.. Sist jeg skrev var i Mumbai, saa her kommer noen bilder fra bollywood-filminnspillinga.

Meg og en finske i politiuniform:

En inder laante kamerat mitt for aa snike seg til et bilde av stjerna:

Saann gaar no dagan:

Trafikk i Mumbai, og vanlig indisk lastebil:

Her er en statue av Ghandi:

Og til slutt et skilt:

Etter Mumbai tok jeg toget mot Jaipur i Rajasthan. Paa toget voknet jeg ca. midt paa natta av at en gjeng transseksuelle kom paa toget. Med kjoler og svaert lite feminint kroppsspraak trampet de seg innover vognen og klappet i hendene. De snakket hoeyt og skjaerende mens de tok paa alle indiske menn, som til gjengjeld ble livredde og betalte dem noen rupis for aa stikke av.

Dette er visst et vanlig syn, dog ei for meg. De transeksuelle var visst en egen kaste (og er vel det enda, til en viss grad), utestengt fra arbeidslivet var de noedt til aa skremme menn for penger. Noen er visst kastrater, andre liker kvinneklaer, resten vet jeg ikke.

Saa kom morgenen, og jeg kom i prat med en australsk jente som var paa tur med noen indiske edelstenshandlere (Jaipur er verdens edelstenshovedstad). De to handlerene var veldig hyggelige med meg, og tilboed seg aa vise meg byen. Jeg kunne bo paa hans hotell sa “Tony”, som han kalte seg. Jeg hadde hoert advarsler om rike diamanthandlere som smigret seg paa reisende av forskjellige grunner, men jeg tankte; jaja, hvorfor ikke?

AN OFFER I COULD REFUSE

Jeg tar inn paa et fancy air-conditionert hotell (45 grader ute), og blir hentet noen timer senere av to venner av Tony. De skulle vise meg byen. De kjoerte meg rundt til noen palasser, og jeg ble ganske godt kjent med dem, bra gjeng. Paa kvelden dro vi til Tonys nattklubb. Her overhoerte jeg et par stykker kalle Tony (som egentlig heter Ali) for “don” Tony. Dette var litt snedig. Tony har en liten lammelse over venstre oeye, snakker veldig rolig og bestemt, og gaar alltid ypperlig kledd. Paa dansegulvet var han en tyfon. “You see, I have a dance studio at home. And when I’m not doing buisniess, I dance.” Men samma hvor god en indisk mann er til aa danse, blir det liksom litt komisk. Synd jeg ikke hadde med meg kamera. Ja, saa vi ble paa natt klubben til soloppgang, jeg sov til tre og ble hentet av mine venner Salim og Aslam, for aa se paa et palass. Fint nok det. Paa vei opp mot palasset moette jeg noen esel:

Saa kom kvelden, og Tony ville snakke med meg. Han boeyde seg framover og spurte: “How would you like to make 30 000 dollars”. Jeg tenkte som saa at, joess det hadde jo vaert fint. Men uglene i mosen hadde ropt ganske hoeyt helt siden toget, saa jeg hoerte han ut, og takket hoefflig nei.
Han ville jeg skulle frakte noen diamanter til Australia for ham, han skulle betale flybilletter, bare jeg tok meg meg den lille pakken. Det var visst helt lovlig, men jeg hadde mine tvil.

Det endte med en lang diskusjon, og han ga seg. Men naar jeg skulle sjekke ut var han borte vekke, og jeg maatte betale for hotellet. Greit nok, siden jeg fikk saa mye annet gratis, blant annet en av de saereste par dagene av mitt liv. En dag satt vi hjemme hos Tony og saa paa pakistanske musikkvideoer, naermest pornografiske. Han smuglet med seg oel og roeyk forbi storfamielien som bodde hos ham og inn til hans avdeling, hvor gutta ventet. Det var nesten som et hvilket som helst gutterom til en tidlig tenaarig Byaasen-gutt.

DEN HELLIGE BY
Ja, saa jeg fikk meg tilslutt videre, og dro mot Pushkar. Pushkar er en by spredt rundt en hellig innsjoe litt oppe i fjellene i oerkenstaten Rajasthan. En gang et pilgrimsted, er byen mer og mer blitt en turistfelle. Med hauger av “prester” som drar deg med ned til vannet, faar deg til aa synge noen greier og kaste blomster i vannet, foer de ber om helt absurde mengder penger. Saa faar du et baand rundt armen, et saakalt Pushkar-pass, slik at du skal slippe aa gjoere dette igjen.
Jeg moette en australier i Pushkar, Gary. Gary hadde 14 slike pass. Gary bodde i skottland for 400 aar siden, og han kom til India for aa finne noen som kunne relatere seg til dette, og fortelle ham om sine tidligere liv. Han var heller skuffet. Men Gary var en grei fyr han, og vi dro paa kamelsafari sammen.

Meg og Gary:

Kameler er kule dyr, bare se saa fin min var:

Ikke alle kyr i India er like hellige. Disse var bundet, men ville gjerne leke:

Saa kommer noen bilder av Pushkar:

Et marked:

Byen i kveldslys:

Byen i dagslys:

Pushkar var greit nok, mange reisende, og noen pilegrimmer. Utrolig hvor mange som reiser lenge og gang paa gang i India. Jeg spurte en av dem, en tysker som kaller en jernbanevogn parkert paa en plen i Tyskland for hjem, hvorfor han kom tilbake aar etter aar. Han sa det var menneskene “samtalene begynner paa et helt annet nivaa her” forklarte han. Han mente de reisende. Naar jeg spurte om inderne, saa sa han nei, dem likte han ikke. Forferdelige mennesker visstnok. “Ingen respekt for hverandre, for dyrene sine, slaar hunder og kyr. Og bare se paa fattigdommen, de bryr seg ikke om hverandre. Og saa vil de bare ha pengene vaare, lyver og snyter oss.” Denne holdningen er utrolig utbredt blant de reisende i India, dessverre. De moeter aldri noen andre enn turist-pirayaene, for de drar bare til turistplasse og snakker bare med andre reisende. Trist. Men det gjelder ikke alle, har ogsaa moett mange interressante, og mer eller mindre oppegaaende reisende. Alle er litt saere, og det er flott.

Sikhenes helligheter

Saa gikk veien mot Sikhenes hellige by, Amritsar.
I Amritsar gjorde jeg ikke mye, bare saa paa det gyldne tempelet:

Og sikhene som gikk rundt med sine turbaner. Ganske snedig religion, en blanding av hinduisme og islam. Paa tempelets museum fikk man ikke akkurat et inntrykk av en fredelig religion. Alle maleriene var av halshugginger og tortur, i relativt inngaaende detalj. Og de hadde fotografier av de mishandlede likene av alle martyrene fra fru Gandhis storming av tempelet under frigjoeringsbevegelsen. (Det var denne hendelsen som foerte til at hun ble henrettet av sine sikh-livvakter.)
Religionen har hele tiden vaert en kjempende religion, og den virker aa vaere stolt over lidelsene til sine martyrer. En sikh skal alltid ha sin turban, sin dolk, sin kam, sitt armbaand, og sitt spesielle undertoey. Men naa til dags maa de skille seg med dolken om de skal fly.

HINDUSTAN

Saa bar turen over grensa, til Pakistan. Vel framme maatte jeg gaa 500 meter mellom de to piggtraadgjerdene som skiller naboene. Paa Pakistansk side ble jeg for aa faa med meg den daglige nasjonalistiske begivenheten; grensestenging.
500 mennesker eller saa hadde moett opp for aa heie paa de pakistanske soldatene, og de lagde ganske mye braak, takket vaere en groennkledd maskot som fyrte opp under massene.
Paa indisk side derimot, kunne vi se det faretruende folkehavet paa et par tusen mennesker, som uten entusiasme, men med en voldsom kraft, jevnlig ropte “HINDUSTAN!”. Jeg foelte det pakistanske mindreverdighetskomplekset paa kroppen. Ganske symbolsk greie, to atommakter som hver dag tramper mot hverandre, tar hverandre i haanda, senker flaggene side om side, og slenger igjen porten foer den laases behoerlig.

Utrolig mye fiendskap mellom disse landene, den vanlige indiske hinduist er full av fordommer mot Pakistan (type; de er voldelige av natur og kan aldri ha demokrati), og har ingen skrupler med aa legge skylden for alle problemer i India over paa muslimene. I Pakistan derimot, skulle folkene vise seg aa vaere nyskjerrige paa India, dog med forstaaelige fordommer om litt (ufrivillig) smaa-morsomme folk.
Her er en japaner med grense-maskotten:

Stemning paa tribunen:

Se hvor flinke vi er til aa trampe:

Saa gikk turen til Lahore, Pakistans nest stoerste by og kulturelle midtpunkt.
Dessverre fikk jeg vite om min gamle farmors doed mens jeg var her, og turen gikk til Norge og Bodoe for begravelsen.
Jeg var i Norge en uke, men brukte mest tid med familien. Sa ikke fra til saa mange at jeg var hjemme.

Paa vei til Norge hadde jeg en 9 timers mellomlanding i Dubai (De forente Arabiske Emirater). en utrolig ren og hypermoderne by midt i oerkenen, med kortklipt groent gress og nye stillegaende biler med aircondition paa gode veier. Enorm kontrast fra Pakistan
Her er noen bilder derfra (det var moerkt saa kvaliteten er ikke all verden) :

Om du ser etter paa bygningen til venstre har den et ganske stort portrett av en eller annen sjeik paa seg:

Tags: Travel, Tag Index

This entry was posted on Monday, May 21st, 2007 at 11:47 am and is filed under Travel. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Both comments and pings are currently closed.